Byene tar ledelsen når det gjelder bærekraftsmål - og med god grunn. Luftforurensning er et av de største problemene i tettbygde strøk. Ifølge European Society of Cardiology (ESC) reduserer luftforurensning den gjennomsnittlige forventede levealderen med tre år. Til sammenligning viser forskning som nylig ble publisert av samme ESC, at tobakk reduserer den gjennomsnittlige forventede levealderen med 2,2 år.

Mange europeiske byer har kommet opp med fantastiske initiativer for å bli mer bærekraftige. For eksempel ved å elektrifisere kollektivtransporten, samarbeide med selskaper som tillater (elektrisk) bildeling, utpeke lavutslippssoner og skape grønne områder i byen.

Oslo

Morsomt faktum: Oslo hevder å være verdens elbilhovedstad, fordi byen har det høyeste antallet elbiler per innbygger. Og det har en tydelig effekt på luftkvaliteten. FNs miljørapport for 2019 målte at omleggingen til elbiler i Oslo har ført til en CO2-reduksjon på 35 prosent siden 2012.

For byer som ønsker å følge Oslos eksempel, er det interessant å se på de ulike fordelene den norske hovedstaden har innført for elbilister. I Oslo får de blant annet reduserte avgifter, tilgang til buss- og taxibaner, gratis bompenger og gratis kommunal parkering. En interessant strategi som gir resultater!

Oslo fokuserer ikke bare på elektrisk kjøring, de har en rekke kule og bærekraftige initiativer. Et birøkterlaug kom opp med en idé om å lage såkalte bie-motorveier. Bier som pollinatorer spiller en viktig rolle i ulike økosystemer. Antallet bier har gått ned, hovedsakelig på grunn av industrielt landbruk, monokultur og klimaendringer. Biene trenger rett og slett områder der de kan hvile og finne næring. Monokulturer gjør det ikke mulig for biene å finne slike steder. Bieveien består av strategisk plasserte bikuber, grønne tak og parker, slik at biene kan finne mat og hvileplasser i hele byen. Og det er ikke bare en hobby for birøktere. Byplanleggingen tar faktisk hensyn til disse biemotorveiene. Biemotorveiene i Oslo har inspirert andre byer til å gjøre det samme, blant annet London.

Oxford

I mellomtiden har Oxford som mål å få Storbritannias første Zero Emission Zone (ZEZ). Et av de viktigste punktene i dette forslaget er innføringen av betaling for alle ICE-biler som kjører inn i denne sonen mellom kl. 07.00 og 19.00. Det starter med en introduksjonsavgift på 10 pund og stiger til 20 pund innen 2025. Dette er et skritt videre enn de ultralavutslippssonene som allerede finnes i andre byer, for eksempel London. Oxford har også som mål å bli Storbritannias første helelektriske bussby.

Bærekraft i Oxford kommer i mange former. De har klart å skape et anlegg som har som mål å redusere matsvinn. Du kan se på det som en diger magemaskin som "fordøyer" matavfall og gjør det om til gjødsel og elektrisitet. Det er kortversjonen.

For de som vil vite mer om hvordan det fungerer: Etter at matavfallet er samlet inn (fra samarbeidende parter som cateringfirmaer, restauranter og kommuner), blir det hakket opp, blandet med avfallsvæske og pasteurisert av "magemaskinen". Den pasteuriserte massen blir "fordøyd". Denne prosessen kan ta noen måneder. En del av avfallet blir til gass som kan brennes for å lage strøm, og en del av det blandes og brukes som gjødsel. Det høres sprøtt ut, men på denne måten blir bokstavelig talt tonnevis av mat som ellers ville gått til spille, gjenbrukt.