På mandag satte vi kursen mot Cochem, en kjøretur på 430 kilometer. Det er rundt 20 grader, noe som alltid er bedre for en elbil enn lavere temperaturer på grunn av hvordan de påvirker rekkevidden. Bilen min kan kjøre ca. 350 km i 120-130 km/t på motorveien, noe som betyr at vi må lade minst én gang på veien. Vi vil likevel ikke ankomme destinasjonen med lavt batterinivå, så jeg bestemmer meg for å gjøre to ladestopp likevel. Vi skal til en feriepark, og vi planlegger å dra på dagsturer derfra uten å måtte bekymre oss for lading. Smoov-appen sier at det skal være en ladestasjon der, men jeg regner ikke med det. Det kan være opptatt eller ute av drift.

Jeg har kjørt helelektrisk uten problemer i nesten tre år nå. En gang har jeg imidlertid kuttet den fint: Jeg dro på en tur på over 200 km sent på kvelden i minusgrader og kjørte hele veien med maksimal fartsgrense (som fortsatt var 130 km/t på det tidspunktet). Jeg kom meg nesten hjem uten å lade, men med bare noen få kilometer til overs. Jeg hadde kanskje ikke klart det hvis jeg ikke hadde skrudd ned varmen litt de siste 50 kilometerne.

Første etappe, på vei mot Mosel-regionen

Så her kommer første etappe av ferien vår: Vi legger ut med fulladet batteri til første ladestopp, som er i nærheten av Hünxe, en total distanse på 221 km. På Raststätte, eller "rasteplassen", langs A3 kan vi bruke en hurtiglader. Etter fem minutter parkerer en Jaguar i-Pace ved siden av oss. Vi slår av en prat, utveksler noen erfaringer, og etter en kaffe er vi på vei igjen. Vi har ladet i ca. 30 minutter, og med vår nåværende rekkevidde kan vi enkelt komme oss til feriehuset vårt, men vi skulle gjerne hatt litt mer kraft i reserve. 50 km før målet gjør vi et kort stopp ved Elztal Raststätte på A48. Der finner vi et stort vogntog parkert foran ladepunktene. Til min store lettelse hører jeg lastebilmotoren gå på tomgang når jeg stiger ut. Sjåføren forstår situasjonen og flytter seg litt frem: Heldigvis er det god plass. Her lader vi i et snaut kvarter, så vi rekker å strekke på beina før vi kjører videre.

Når vi kommer frem, viser det seg at jeg kan parkere rett ved siden av feriehuset. Det betyr at jeg kan bruke reiseladeren til en vanlig stikkontakt, og det er det første jeg gjør. Jeg skrur laderen ned fra 10A til 6A (= 1,3 kW). Jeg er ikke sikker på hva en slik stikkontakt tåler, og det kan være annet utstyr på samme gruppe, for eksempel en vaskemaskin eller oppvaskmaskin. Det siste du ønsker er å se røyk komme ut av stikkontakten, eller at hele greia begynner å brenne... Better safe than sorry!

På vei mot Schwarzwald

Etter å ha tilbrakt noen dager her drar vi videre til neste destinasjon: Freudenstadt i Schwarzwald. Denne etappen er 300 km lang. Etter 60 km stopper vi for første lading på Autohof Waldlaubersheim ved A61. En tysk Autohof, eller bensinstasjon, tilbyr vanligvis alt du trenger: en bensinstasjon, spisesteder og i dette tilfellet også Tesla- og Allego-ladestasjoner. Vi tar en kopp kaffe på restauranten, og snart er vi tilbake på veien. Ladetilstanden (SOC) var 50 % da vi ankom, og 80 % da vi forlot restauranten etter 25 minutter.

Nå kjører vi med en gjennomsnittshastighet på 120 km/t mot Rastatt. Her må vi kjøre av A5 en kort stund fordi Allego-ladestasjonen ligger på et slags industriområde med butikker i nærheten. Det er søndag, og gatene er nesten øde. Vi trenger ikke mange kilowattimer for å komme oss dit vi skal. Måleren viser nå en SOC på 30 %, og etter 20 minutter er vi i gang igjen med 70 %. Freudenstadt ligger bare 60 km herfra.

Reisen hjem

Etter halvannen uke setter vi kursen hjemover. Vi har en reise på til sammen 700 km foran oss, men min kones rygg krangler, så vi bestemmer oss for å gjøre det i to etapper, med en overnatting. Jeg prøvde å finne ut om jeg kunne lade på hotellet, men fikk ikke noe svar, så vi antar at det ikke vil være mulig. Overfor gjestehuset vårt ligger en fantastisk restaurant: Zur Mühle i Grüntal.

På restaurantens nettside står det at man kan lade bilen gratis hvis man spiser der. Vi hadde allerede spist der uken før, og jeg hadde avtalt med eieren at jeg kunne plugge inn strøm kvelden før avreise. Så neste morgen drar vi av gårde med fullt batteri. Den første etappen er på ca. 340 km, noe som vi lett klarer med ett enkelt ladestopp. Vi starter i 700 meters høyde, og 60 km unna ligger A5 på havnivå. Når vi kommer ut på A5, har jeg 8,9 kWh/100 km: Hvis det bare alltid hadde vært så bra...

Vi er på vei til Allego-hurtigladeren i Limburg an der Lahn, ca. 2 km fra motorveien. Dessverre får jeg en melding fra Smoov-appen 10 minutter før vi ankommer: "Ladepunkt opptatt". Når vi ankommer, står det en Citroën C-Zero ved CHAdeMO-ladepunktet. Det betyr at jeg ikke kan lade med CCS-pluggen samtidig, men jeg kan bruke AC-pluggen. Men det er en begrensning: Bilens maskinvare kan bare håndtere opptil 7,4 kW på AC. Den vennlige Citroën-sjåføren sier at han vil ha nok strøm om et kvarters tid, og så drar han. Han holder ord, og jeg setter inn CCS-pluggen slik at vi kan fortsette å lade med 45 kW. Overfor hurtigladeren ser vi en italiensk restaurant med terrasse! Det er 25 grader ute, så vi går dit for å ta en iskaffe. Med 80 % SOC fortsetter vi turen til hotellet i Windhagen i nærheten av Bonn.

Vi ankommer et nesten øde hotell. I resepsjonen får jeg beskjed om at jeg kan lade fra en vanlig stikkontakt i parkeringshuset. Det går bra: Hver kW er en ekstra. Jeg kobler til reiseladeren og setter den på 6A. Neste morgen ser jeg at jeg har ladet i nesten 12 timer med 1,3 kW, noe som fortsatt er 25 % SOC gratis. Det gjør den siste etappen til en smal sak: bare 352 km igjen. Det betyr også at vi kan sette foten litt ned på den tyske Autobahn.

Neste planlagte stopp er på A3 like før den nederlandsk-tyske grensen: Hamminkeln. Overfor hurtigladeren ligger kafeen "Bors, mein Bäcker". Det øser ned med regn, så vi kommer ikke til å sitte ute i dag. Vi går innendørs for en god latte macchiato og en Bienenstich, eller "biestikk-kake". Etter kaffen er vi allerede oppe i 80 % SOC, så vi klarer det lett. Når jeg setter meg inn i bilen, kjører det opp en varebil ved siden av meg, en Nissan NV-200. Han blir positivt overrasket over å se at vi kjører i det øyeblikket.

Vår konklusjon

Det er egentlig ingen grunn til at det skal være en utfordring å dra på utenlandsferie med en helelektrisk bil. Med litt planlegging på forhånd kommer du dit du vil. Vi opplever at vi er mye mer avslappet når vi reiser nå for tiden. I stedet for å gjøre korte stopp og så kjøre videre igjen, trenger vi bare å stoppe i minst 30 minutter hver to og en halv time. En ekstra fordel er at det tvinger deg til å ta en pause. Men betyr ikke det at du kommer mye senere frem til destinasjonen? Jo, det kan legge til en knapp time på en dagstur på 700 km, men du er i det minste mindre trøtt når du kommer frem. Og hva er vel en time når du skal på en tre uker lang ferie?
 

#KeepDrivingForward